Etiopia, 2 dagers busstur

"La ikke hjertet bli grepet av motølshet og angst". Disse ordene var starten op den to dager lange bussturen til Lalibela. Motløshet og angst, ingenting av dette traff egentlig på starten av turen, men etterhvert var det kanskje greit å bli minnet på disse tingene. Da vi kom til bussstasjonen ti på fem var vi veeeldig glade for at vi hadde med en kjentmann. For makan til kaos. Sola var ikke oppe ennå, så det var ganske mørkt, og masse folk som ropte og maste... Vi pusta letta ut da vi tilslutt satt i bussen. Astrid med frontruta som mottaker i en krasj, jeg mellom to medpasasjerer bak sjåføren. Benker uten nakkestøtte... Ikke akkurat ideelt for soving, men jeg klarte nå å duppe av, og da jeg for nte gang havnet på skulderen til naboen min, tilbød han meg vindusplassen:) Turen gikk veldig bra. Helt til det var do pause... Heldigvis måtte ikke jeg på do, men Astrid måtte. Alle ut av bussen. Overalt stod folk og gjorde sitt fornødne. Ikke tette busker noe sted... Godt en har kanga å bruke for å skjule seg. En stopp hvor vi fant en do, og fikk kjøpt oss litt mat. Full fest rundt sjåføren etter pausen,. Da hadde de fått tak i Khat, de forikret meg om at sjåføren ikke tygget det, men jeg vet ikke jeg...Langsistanse bussene kjører ikke etter 18.00, så vi overnattet i Dessi. En skitten og støvete by, men med greit overnattingssted og god mat. Vi var første mann på bussstasjonen dagen etter. Før de åpnet... Ikke alltid lett å vite hva de mener når de sier avgangstidene. Andre dagen kjørte iv gjennom et fantastisk fjellandsskap. Ja første dagen også. Tilogmed gjennom tuneller:) Bratte, svingete veier. Bussen sneglet seg nedover fjellsiden. Fikk nesten litt angst, men da kunne jeg jo bare tenke på verset jeg startet bussturen med. Framme i Lalibela i tre tiden, etter en flott bustur. Selv om vi var enige om at det var bra vi hadde bestilt fly ned igjen...