Endelig fikk jeg være lærer på Haydom, en liten landsby i Mbulu i Tanzania. Tror de fleste kristiansandere kjenner til Haydom sykehus gjennom en innsamlingsaksjon som Fædrelandsvænnen har hatt. Byen er bygd opp rundt sykehuset. Ting har kommet til etterhvert som behovene har meldt seg. Utrolig å se hvilken betydning sykehuset har hatt for området rundt her. Lansdbyen er liten, men en får tak i det en trenger. Ikke alt som vi tror vi trenger, men modne søte mango veier godt opp for sjokoladen når en her her kun for tre uker:)
Dagen går, ikke i forrykende fart, men i rolig bedagelig fart. For meg altså, for de som jobber her fast er det mye å gjøre. Likevel klarer de å ta seg av oss som er her bare for korte perioder. For det er mange som er her og gjør en jobb i noen uker, en måned, to, tre... et år... Nesten hver dag har det vært besøkende som er blitt presantert på morgensamlingene. Leger og sykepleiere som skal jobbe noen uker, studenter og frivillige som gjør forefallende arbeid.
Jeg har fått omvisning på sykehuset, vært på sykehusfarmen, på gudstjeneste litt utenfor byen, sett på hulemalerier, gått turere rundt Haydomfjellet, vært på mor barn klinikk, bursdagsselskap, damekveld, bønnemøter...
Landsbyen er som en vanlig afrikansk landsby. Med små butikker langs jordvei. Damer som sitter å selger frukt og grønnsaker langs veien. Restauranter med plastikkstoler og plastikkduk på bordene med standar meny: Ugali og kjøtt, ris og kjøtt... I forskjellige former. God og billig mat:) Haydom ligger virkelig langt uti hutti heita, likevel går det daglig transport til Arusha. En gang i uken går det rutefly inn. Det var ingenting her da sykehuset ble bygd, nå er det et yrende folkeliv. Skoler, kirker, butikker og flystripe...
Naturen her er nydelig. Det har regnet nå, så bakken begynner å bli grønn. Trærne får små grønne blader. Regnværet her er utrolig. Det er virkelig som om himmelens sluser åpner seg. Og det trengs virkelig dette regnet så folk kan få sådd.
Jeg har det fint her. Jeg koser meg på skolen, og første uka slappet jeg bare av med gode bøker på kvelden (når det ikke skjedde noe annet da...) Nå har jeg kommet i gang med litt andre "viktigere" ting, men det var deilig med en slik uke. Reiser til Arusha på torsdag, skal revidere regnskapet der. Så er det Nairobi med juleforberedelser i tre uker, før Norgestur....
fredag 20. november 2009
søndag 18. oktober 2009
Khartoum, Sudan
Nå sitter jeg og skal evaluere storbyferien i Khartoum hos Sissel og prøve å formidle noen av inntrykkene fra turen. Kom tilbake i dag morges etter en uke i Sudan på besøk hos Sissel, søstera til Ingrid. Har hatt en kjempe uke, som bare har gått alt for fort. Sudan er ikke akkurat stedet en reiser til når en skal på ferie, så jeg benyttet sjansen når Sissel var der. Hun var en super vert, som gav alt for at vi skulle ha det bra.
Storbyferie... Det var det dette var. Khartoum er en stor by, vidstrakt, med 8 mill. mennesker. Flate tak på husene, og lite farger. Hvitnilen og Blånilen møtes midt i byen, men det er ganske tørt likevel i resten av byen. Og varmt... Den første dagen vi var der så var det ikke såå ille, men de siste dagene rant svetten bare vi beveget oss utenfor. Byen er hovedstaden i Nord-Sudan, og er muslimsk. En kan vel si at byen hadde et arabisk preg over seg sånn utseedne messig. Husene hadde som sagt flate tak, det var flere moskeer og bønnetårn, og folk gikk i tradisjonelle muslimske klesdrakter. Arabisk er språket, og ikke engang turistpolitiet klarte å lese våre bokstaver da jeg skulle registreres inn i landet... Vi merket ikke mye til at myndighetene ville ha kontroll på hvor vi var, men vi måtte registrere oss i byen med en gang vi kom, og vi måtte ha reisetilatelse for å reise utenfor byen. Så litt styrete kunne det være å være turist. Registreringen fikset universitetet Sissel jobber på, så det gikk jo som smurt for oss, men vi hadde nok måtte brukt endel tid på det dersom de ikke hadde gjort det.
En storbyferie inneholder hvertfall to ting. Shopping og kafeer. Begge deler fikk vi... Shopping i Umduraman og kaffe på fortauskanten. Umdumaran var tidligere en egen by, men har nå vokst sammen med Khartoum. Sissel bodde i den bydelen og jobbet der. Andre utenlendinger bor for det meste andre steder i byen, så det fantes ikke noen "vestlige" butikker eller restauranter der. Men bydelen har et diiigert marked. Med en gate for tøy, en for klokker og brille, en for sminke og leker, en for sytøy... o.s.v. Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor mye vi fikk se av det markedet, men vi fikk med oss noen gater. Handlet sjerf, klokke og briller:) Solbriller... Ellers var det bare å kikke. God fastfood får en også. Min favorit var falaffel i brød:) Veldig deilig å gå der og ikke bli mast på. For det ble vi ikke, selv om vi ikke så noen andre hvite der.
Kafeer. Langs fortauet satt damer og lagde te og kaffe. De har diverse krydder i, ikke så lett å vite hva, men hvertfall ingefær. Det var bare menn som satt seg ned og kjøpte kaffe, men der har vi en fordel med å være utenlendinger, trenger ikke å ta hensyn til alle tradisjoner. Så vi tok oss velfortjente pauser på fortauskantene og bare kikket på livet.
Resaturanter er jo også en storbyting. Og vi fikk oss god mat i byen. Fastfooden var god:) En kveld ble vi tatt med ut i utkanten av byen, på barbeque. Vi kjøpte over en halv geit, som ble grillet der og da. Nydelig mat.
Tuti Islan ligger der hvor Nilen samler seg. En liten landsby, midt i storbyen. Veldig sjarmerende. Vi fikk sett litt av den, hoppet på ei hestekjerre og fikk oss kaffe på fortauet. Skulle egentlig gått ned til Nilen for å se, men måtte plutselig inn til fastlandet igjen for å ordne med reisetilatelse for å kunne reise til pyramidene. Sjarmerende liten by...
Pyramidene. Vi fikk oss reisetilatelse, og dro av gårde til noen av pyramidene du kan finne i nord-Sudan. I Meroe er det rundt 20 pyramider fra ca 300 år før Kristus. Ut av Khartum var lanskapet flatt og tørt. Bare stikkerbusker, steiner og sand. Byene med lave hus med flate tak. Tre kontorollposter måtte vi igjennom før vi kom fram. På veien var vi innom et par templer som lå midt i ødemarken. Helt utrolig hvordan de har bygget tidligere. Vi kom fram til solnedgang, og red på kameler fra campen vi skulle overnatte i, bort til pyramidene. De ligger i sanddyner, halvveis nedgravdet. Helt fantastisk å ri mot pyramidene i solnedgang... Campen vi l å i, var eneste overnattingsmulighet, og veldig flott. God mat på verandaen på kvelden... Neste morgen sto vi opp halv seks, og gikk bort til pyramidene mens sola sto opp. En fantastisk morgen...
Det er egenlig så mye å fortelle... Vanskelg å få det ned på "papiret". Sissel arbeider på Afhad, et universitet for kvinner. Fantakstisk å møte de jentene også. Livlige og gjestfrie. Vi var sammen med de på båttur på Nilen. Sissel arangerte, men jentene villle ha med DJ. Så der var det dans på Nilen, helt til genaratoren gikk... Vi var veldig sent ute i utgangspunktet, og det er ganske viktig for disse jentene at de kommer hjem på tiden, men, da generatoren gikk, stoppet hele båten og ventet en time, for det var tross alt viktigere med denne musikken ennå komme hjem på tida... Den kvelden avsluttet vi med teselskap hos husverten til Sissel. Det er gøy å se hvordan de har sammenkomstene sine. Om det er Nilecruise eller teselskap. Vi ble foresten bedt inn på te hos andre også, veldig gjestfrie folk.
Var var høydepunktet på turen? Det har jeg fått spørsmål om noen ganger, for evalueringer underveis, det hadde vi. Jeg må bare si at det er hele turen under ett. Har kost meg sammen med Sissel og Kasy og andre vi har vært sammen med. Byen, Meroe, templene... Alt har vært topp. Så Kharthoum kan anbefales, helst å besøke noen der,... Kanskje ikke like lett å være kun turist der.
Storbyferie... Det var det dette var. Khartoum er en stor by, vidstrakt, med 8 mill. mennesker. Flate tak på husene, og lite farger. Hvitnilen og Blånilen møtes midt i byen, men det er ganske tørt likevel i resten av byen. Og varmt... Den første dagen vi var der så var det ikke såå ille, men de siste dagene rant svetten bare vi beveget oss utenfor. Byen er hovedstaden i Nord-Sudan, og er muslimsk. En kan vel si at byen hadde et arabisk preg over seg sånn utseedne messig. Husene hadde som sagt flate tak, det var flere moskeer og bønnetårn, og folk gikk i tradisjonelle muslimske klesdrakter. Arabisk er språket, og ikke engang turistpolitiet klarte å lese våre bokstaver da jeg skulle registreres inn i landet... Vi merket ikke mye til at myndighetene ville ha kontroll på hvor vi var, men vi måtte registrere oss i byen med en gang vi kom, og vi måtte ha reisetilatelse for å reise utenfor byen. Så litt styrete kunne det være å være turist. Registreringen fikset universitetet Sissel jobber på, så det gikk jo som smurt for oss, men vi hadde nok måtte brukt endel tid på det dersom de ikke hadde gjort det.
En storbyferie inneholder hvertfall to ting. Shopping og kafeer. Begge deler fikk vi... Shopping i Umduraman og kaffe på fortauskanten. Umdumaran var tidligere en egen by, men har nå vokst sammen med Khartoum. Sissel bodde i den bydelen og jobbet der. Andre utenlendinger bor for det meste andre steder i byen, så det fantes ikke noen "vestlige" butikker eller restauranter der. Men bydelen har et diiigert marked. Med en gate for tøy, en for klokker og brille, en for sminke og leker, en for sytøy... o.s.v. Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor mye vi fikk se av det markedet, men vi fikk med oss noen gater. Handlet sjerf, klokke og briller:) Solbriller... Ellers var det bare å kikke. God fastfood får en også. Min favorit var falaffel i brød:) Veldig deilig å gå der og ikke bli mast på. For det ble vi ikke, selv om vi ikke så noen andre hvite der.
Kafeer. Langs fortauet satt damer og lagde te og kaffe. De har diverse krydder i, ikke så lett å vite hva, men hvertfall ingefær. Det var bare menn som satt seg ned og kjøpte kaffe, men der har vi en fordel med å være utenlendinger, trenger ikke å ta hensyn til alle tradisjoner. Så vi tok oss velfortjente pauser på fortauskantene og bare kikket på livet.
Resaturanter er jo også en storbyting. Og vi fikk oss god mat i byen. Fastfooden var god:) En kveld ble vi tatt med ut i utkanten av byen, på barbeque. Vi kjøpte over en halv geit, som ble grillet der og da. Nydelig mat.
Tuti Islan ligger der hvor Nilen samler seg. En liten landsby, midt i storbyen. Veldig sjarmerende. Vi fikk sett litt av den, hoppet på ei hestekjerre og fikk oss kaffe på fortauet. Skulle egentlig gått ned til Nilen for å se, men måtte plutselig inn til fastlandet igjen for å ordne med reisetilatelse for å kunne reise til pyramidene. Sjarmerende liten by...
Pyramidene. Vi fikk oss reisetilatelse, og dro av gårde til noen av pyramidene du kan finne i nord-Sudan. I Meroe er det rundt 20 pyramider fra ca 300 år før Kristus. Ut av Khartum var lanskapet flatt og tørt. Bare stikkerbusker, steiner og sand. Byene med lave hus med flate tak. Tre kontorollposter måtte vi igjennom før vi kom fram. På veien var vi innom et par templer som lå midt i ødemarken. Helt utrolig hvordan de har bygget tidligere. Vi kom fram til solnedgang, og red på kameler fra campen vi skulle overnatte i, bort til pyramidene. De ligger i sanddyner, halvveis nedgravdet. Helt fantastisk å ri mot pyramidene i solnedgang... Campen vi l å i, var eneste overnattingsmulighet, og veldig flott. God mat på verandaen på kvelden... Neste morgen sto vi opp halv seks, og gikk bort til pyramidene mens sola sto opp. En fantastisk morgen...
Det er egenlig så mye å fortelle... Vanskelg å få det ned på "papiret". Sissel arbeider på Afhad, et universitet for kvinner. Fantakstisk å møte de jentene også. Livlige og gjestfrie. Vi var sammen med de på båttur på Nilen. Sissel arangerte, men jentene villle ha med DJ. Så der var det dans på Nilen, helt til genaratoren gikk... Vi var veldig sent ute i utgangspunktet, og det er ganske viktig for disse jentene at de kommer hjem på tiden, men, da generatoren gikk, stoppet hele båten og ventet en time, for det var tross alt viktigere med denne musikken ennå komme hjem på tida... Den kvelden avsluttet vi med teselskap hos husverten til Sissel. Det er gøy å se hvordan de har sammenkomstene sine. Om det er Nilecruise eller teselskap. Vi ble foresten bedt inn på te hos andre også, veldig gjestfrie folk.
Var var høydepunktet på turen? Det har jeg fått spørsmål om noen ganger, for evalueringer underveis, det hadde vi. Jeg må bare si at det er hele turen under ett. Har kost meg sammen med Sissel og Kasy og andre vi har vært sammen med. Byen, Meroe, templene... Alt har vært topp. Så Kharthoum kan anbefales, helst å besøke noen der,... Kanskje ikke like lett å være kun turist der.
mandag 20. juli 2009
Etiopia, Lalibela
Tre netter i Lalibela. 11 kirker hugd ut av fjellet. Ned i bakken. Vanskelig å forklare, men kirkene er rett og slett en del av grunnen du går på... Flott var det. Helt utrolig at de har bygd sånne kirker på 1200 tallet. Kong Lalibela bodde i telt sjøl, også bygde han disse flotte byggene. Hilstorien sier at englene bygde om natten... Underjordiske ganger mellom noen av kirkene. Hver kirke har sine skatter, kors blant annet. Kirkene er mørke, med tepper på golv og vegger. Alle kirkene blir brukt den dag i dag, og vi fikk med oss Bet Giorgis i bruk. Masse, masse folk.
Vi dro også ut til Yemrehanna Kristos. En kirke som var bygd inni en grotte. Bygs av stein og tre lagvis oppå hverandre. Innerst i grotten lå det tusenvis av skjelett, mumifiserte pilgrimmere som var kommet dit for å dø.
Fjelltur fikk vi self. også med oss. Oppi fjellet rett ved byen var det et kloster, med kirke hogd ut av fjellet. Fantastisk utsikt. Vi ble fortalt at nedi dalen gikk det en 6 mil lang underjordisk tunell. Bare engler kan ha bygd den...
Vi dro også ut til Yemrehanna Kristos. En kirke som var bygd inni en grotte. Bygs av stein og tre lagvis oppå hverandre. Innerst i grotten lå det tusenvis av skjelett, mumifiserte pilgrimmere som var kommet dit for å dø.
Fjelltur fikk vi self. også med oss. Oppi fjellet rett ved byen var det et kloster, med kirke hogd ut av fjellet. Fantastisk utsikt. Vi ble fortalt at nedi dalen gikk det en 6 mil lang underjordisk tunell. Bare engler kan ha bygd den...
Etiopia, 2 dagers busstur
"La ikke hjertet bli grepet av motølshet og angst". Disse ordene var starten op den to dager lange bussturen til Lalibela. Motløshet og angst, ingenting av dette traff egentlig på starten av turen, men etterhvert var det kanskje greit å bli minnet på disse tingene. Da vi kom til bussstasjonen ti på fem var vi veeeldig glade for at vi hadde med en kjentmann. For makan til kaos. Sola var ikke oppe ennå, så det var ganske mørkt, og masse folk som ropte og maste... Vi pusta letta ut da vi tilslutt satt i bussen. Astrid med frontruta som mottaker i en krasj, jeg mellom to medpasasjerer bak sjåføren. Benker uten nakkestøtte... Ikke akkurat ideelt for soving, men jeg klarte nå å duppe av, og da jeg for nte gang havnet på skulderen til naboen min, tilbød han meg vindusplassen:) Turen gikk veldig bra. Helt til det var do pause... Heldigvis måtte ikke jeg på do, men Astrid måtte. Alle ut av bussen. Overalt stod folk og gjorde sitt fornødne. Ikke tette busker noe sted... Godt en har kanga å bruke for å skjule seg. En stopp hvor vi fant en do, og fikk kjøpt oss litt mat. Full fest rundt sjåføren etter pausen,. Da hadde de fått tak i Khat, de forikret meg om at sjåføren ikke tygget det, men jeg vet ikke jeg...Langsistanse bussene kjører ikke etter 18.00, så vi overnattet i Dessi. En skitten og støvete by, men med greit overnattingssted og god mat. Vi var første mann på bussstasjonen dagen etter. Før de åpnet... Ikke alltid lett å vite hva de mener når de sier avgangstidene. Andre dagen kjørte iv gjennom et fantastisk fjellandsskap. Ja første dagen også. Tilogmed gjennom tuneller:) Bratte, svingete veier. Bussen sneglet seg nedover fjellsiden. Fikk nesten litt angst, men da kunne jeg jo bare tenke på verset jeg startet bussturen med. Framme i Lalibela i tre tiden, etter en flott bustur. Selv om vi var enige om at det var bra vi hadde bestilt fly ned igjen...
Etiopia, Addis Ababa
Det første som slo meg da jeg kom til Addis Ababa, var trafikken. Jeg tok ei drosje som jeg var sikker på kom til å bryte sammen underveis, i hvertfall krasje underveis. Men det gjorde den ikke. Bilene bare gled ut i trafikken i hytt og gevær... Tror de hadde glemt at det var noe som het høyre regelen...
Jeg traff Astrid hos Margrethe Mork som hun var på besøk hos. Jeg fikk også komme på besøk der. Gjestfriheten er stor:) Vi hadde noen flotte dager i hovedstaden. Gikk rundt en masse, og tok minibusser innimellom. Veldig bra by å labbe rundt i. Handle litt, ta en kopp kaffe, kikke... Masse små butiker og små kafeer. Masse masse farger. En finner ikke store slum områder, skur og flotte hus ligger side om side. Helt anderledes enn i Nairobi. 3 dager bare labbet vi rundt. Var på entologisk museum, og det var flott, men ellers gikk vi bare rundt. Kunne godt hatt flere dager sånn:)
Morgenene fikk vi kaffe og sjokolade på senga:) Så vi kom ikke så tidlig i gang hver dag...
Lørdagen dro vi til Debre Libanos. Et Etiopias mest hellige plasser. Kirken som ligger her ble bygd i 1961 av Haile Selassie, men klosteret er fra 1200 tallet. Vi fikk komme inn til noen nonner, som bodde utenfor klosteret. De hadde ikke noen tilknytning til det, levde et vanlig liv, men bodde der fordi de tror de vil komme direkte til himmelen når de dør der.
På kvelden fikk vi komme hjem til ei venninde av Margrethe. Der fikk vi nydelig middag, og vært med på kaffeseremoni. Kaffeseremonien er spesiell i Etiopia. Det var lillesøstera til venninnen som brant kaffen og sjenket oppi til oss. Det er de yngre jentene som skal gjøre det.
Jeg traff Astrid hos Margrethe Mork som hun var på besøk hos. Jeg fikk også komme på besøk der. Gjestfriheten er stor:) Vi hadde noen flotte dager i hovedstaden. Gikk rundt en masse, og tok minibusser innimellom. Veldig bra by å labbe rundt i. Handle litt, ta en kopp kaffe, kikke... Masse små butiker og små kafeer. Masse masse farger. En finner ikke store slum områder, skur og flotte hus ligger side om side. Helt anderledes enn i Nairobi. 3 dager bare labbet vi rundt. Var på entologisk museum, og det var flott, men ellers gikk vi bare rundt. Kunne godt hatt flere dager sånn:)
Morgenene fikk vi kaffe og sjokolade på senga:) Så vi kom ikke så tidlig i gang hver dag...
Lørdagen dro vi til Debre Libanos. Et Etiopias mest hellige plasser. Kirken som ligger her ble bygd i 1961 av Haile Selassie, men klosteret er fra 1200 tallet. Vi fikk komme inn til noen nonner, som bodde utenfor klosteret. De hadde ikke noen tilknytning til det, levde et vanlig liv, men bodde der fordi de tror de vil komme direkte til himmelen når de dør der.
På kvelden fikk vi komme hjem til ei venninde av Margrethe. Der fikk vi nydelig middag, og vært med på kaffeseremoni. Kaffeseremonien er spesiell i Etiopia. Det var lillesøstera til venninnen som brant kaffen og sjenket oppi til oss. Det er de yngre jentene som skal gjøre det.
Etiopia, Nairobi- Addis Ababa
Det tok meg noen dager å komme til Addis Ababa, hvor jeg skulle treffe Astrid Yri. Turen fra Nairobi til Etiopia går gjennom fjelllandskap og semiørken. Fasinerende og flott. Startet turen sammen med familien Mjølhus, og vi hadde en flott tur fra Nairobi til Marsabit(Kenya) til Javello(Etiopia) og så til Langano.
I Langano traff vi familien Kiplesund, og vi bodde sammen med de i to netter på et feriested ved innsjøen. Madagen dro vi inn til Wondo Genet, et sted med varme kilder. Deilig varmt vann rett fra undergrunden:)
Tirsdagen dro jeg videre til Addis Ababa med buss... Helt grei tur, etter å ha sittet litt på en pute med ryggen mot frontruta, fikk jeg meg vindusplassen bak sjåføren... Fine veier og billig reisemåte. Ca 25 kroner for en fire-fem timers busstur.
Etiopia
Jeg har hatt en utenlandsferie til i år. 3 uker i Etiopia. Vanskelig å vite hva jeg skal skrive om. Jeg har sett ganske mye forskjellig...Jeg får dele det opp. Med forskjellige overskrifter, så kan dere lese det dere vil:)
Skoleavslutning
Slutten på ennå et skoleår. Det er rart. Mange reiser til Norge, og det vil bli en "ny" skole neste år. Silje reiser hjem... Det har vært godt å ha en fra familien her ute et år. Heldigvis blir de fleste av lærerne her i Kenya. Det blir bra å begynne et skoleår med erfarne lærere. God sommer alle sammen.
Norge
Tenk jeg hadde norges ferie, også har jeg ikke blogget om det... Ikke har jeg bilder heller. Bilder av den nydelige komfirmanten,søskenene hennes, resten av familien min, vennene mine... Jeg hadde en flott tur hjem. Tusen takk alle for tre deilige uker:)
søndag 26. april 2009
God paaske...
Da var paasken over. Det gikk fort du. Hadde besok av Ellen Anne, Tora og Turi, Veldig koselig. Jeg ble med de ned til kysten. Late dager paa stranden i Mombasa. Deilig. Jeg ble ikke med paa saa mye annet goy. Jobbet. Men det er alltig hyggelig aa komme hjem til gjester.
Naa narmer det seg Norges tur for meg. Reiser hjem rett for 17.mai. Skal i komfirmasjon til Marie. Gleder meg til aa komme hjem en tur. Skal bli deilig med vaar og aa treffe folk. Bare tre uker til saa er jeg der.
Naa narmer det seg Norges tur for meg. Reiser hjem rett for 17.mai. Skal i komfirmasjon til Marie. Gleder meg til aa komme hjem en tur. Skal bli deilig med vaar og aa treffe folk. Bare tre uker til saa er jeg der.
tirsdag 31. mars 2009
Godt nytt år 3
Oki, dette blir siste godt nytt år, for nå er det snart påske...
Hmm, hva skal jeg skrive nå. Juleferien er for lenge siden, selv om vi hadde noen deilige dager resten av besøket... Mye spilling rundt peisen ute. Nyttårsaften med pakkelek og nyttårshatter:) Velkommen igjen Mette og Birte:)
Besøket av mamma og pappa var neste høydepunkt. Dere som lurer på noe i den forbindelse kan bare kontakte pappa for reisebrev:)
Nå er det påske, så GOD PÅSKE alle sammen.
Hmm, hva skal jeg skrive nå. Juleferien er for lenge siden, selv om vi hadde noen deilige dager resten av besøket... Mye spilling rundt peisen ute. Nyttårsaften med pakkelek og nyttårshatter:) Velkommen igjen Mette og Birte:)
Besøket av mamma og pappa var neste høydepunkt. Dere som lurer på noe i den forbindelse kan bare kontakte pappa for reisebrev:)
Nå er det påske, så GOD PÅSKE alle sammen.
onsdag 11. mars 2009
"Jeg er trett av å tjene den onde"
Vi sitter under et stort tre på tunet til en bonde i Maradalen. Evangelisten har holdt en tale, gjestene har kommet med hilsner, og folkene fra dalen har bedt om hjelp til klinikk- og kirke bygging. Misjonæren snakker om å se. Om å se Jesus. Det er da den gamle mannen på 87 år sier at han er trett av å tjene den onde. Det er ikke klinikken eller kirka han vil se. Han vil ha fred. Han vil se Jesus.
Er det bare ferie og utflukter som er noe å skrive om her i bloggen? Det blir ofte det. Kenya er et vakkert land, med mange flotte ferie og helge opplevelser. Men det er mange andre opplevelser her også. Møte med mennesker som lever et helt anderledes liv enn meg får meg til å stoppe opp iblant. Tenke. Gud viser seg gjennom vakker natur, men også gjennom møte med mennesker.
Ved Mount Elgon fortalte en evangelist om faren og broren som ble drept. Om seg selv som ble jaget av opprørsbevegelsen. Nå har han "fienden" i kirken. livet går videre. En må tilgi, og forstette sammen. Jeg satt og tenkte på det, da evangelisten sang og danset i kirken. Alt han har opplevd, også viser han likevel en sånn glede. Helt utrolig.
Laaangt oppi fjellene i Pokot. Oppvasken tørker ute i sola. Det er misjonærene som har lært de det, blir det sagt. Bakteriene dør i den sterke sola. Da misjonærene kom til Pokot var det enormt mange som drakk mye. Ett sted var alle fulle. Voksne og barn. Ingen brydde seg om noe, barna var overlatt til seg selv. Nå er det helt anderledes. Folk tar ansvar for familiene sine. Det har skjedd noe med folket.
Det er så mange som lever et tøft liv her. Mange sliter og opplever vonde ting. Likevel. Det er mye tilgivelse her, og en evne til å ta det som kommer, og reise seg igjen...
Er det bare ferie og utflukter som er noe å skrive om her i bloggen? Det blir ofte det. Kenya er et vakkert land, med mange flotte ferie og helge opplevelser. Men det er mange andre opplevelser her også. Møte med mennesker som lever et helt anderledes liv enn meg får meg til å stoppe opp iblant. Tenke. Gud viser seg gjennom vakker natur, men også gjennom møte med mennesker.
Ved Mount Elgon fortalte en evangelist om faren og broren som ble drept. Om seg selv som ble jaget av opprørsbevegelsen. Nå har han "fienden" i kirken. livet går videre. En må tilgi, og forstette sammen. Jeg satt og tenkte på det, da evangelisten sang og danset i kirken. Alt han har opplevd, også viser han likevel en sånn glede. Helt utrolig.
Laaangt oppi fjellene i Pokot. Oppvasken tørker ute i sola. Det er misjonærene som har lært de det, blir det sagt. Bakteriene dør i den sterke sola. Da misjonærene kom til Pokot var det enormt mange som drakk mye. Ett sted var alle fulle. Voksne og barn. Ingen brydde seg om noe, barna var overlatt til seg selv. Nå er det helt anderledes. Folk tar ansvar for familiene sine. Det har skjedd noe med folket.
Det er så mange som lever et tøft liv her. Mange sliter og opplever vonde ting. Likevel. Det er mye tilgivelse her, og en evne til å ta det som kommer, og reise seg igjen...
søndag 25. januar 2009
Godt nytt år 2
Hei igjen.
Tornd og Birte skjønte at det ville komme en oppfølger, for selvfølgelig var det ikke bare Zanzibar i jula... Nei, da vi kom tilbake derfra, dro vi på camping i Amboseli. Vi ventet en dag, for det var jo noen som var syke, og disse noen var vel de det var viktigst for med denne Amboseli turen. Så søndag, i romjula, dror vi friske og med godt mot til Amboseli.
Amboseli er en nydelig park. Den ligger ved foten av Kilimanjaro, og består av skog, sump, sletter og virkelig knusktørre områder. Lyset er flott, og en får alltid sett store flokker med elefanter.
Vi campet inne på en campingplass, med et gjerde rundt. Vi var så heldige at vi fikk plass helt i ytterkanten rett ut mot savannen. Det vi heldigvis ikke visste før neste dag, var at dyrene kom innenfor dette gjerde, ja det var hull i det ikke så langt unna oss... Vi fikk beskjed om at det var en elefant som var innom innimellom, men den var ikke noe farlig, han ville bare ha mat.
Det må være noe med Amboseli. Forige gang jeg var der så hadde vi ikke med oss plugger til teltet. Men det går jo an så spikke... Denne gangen var det teltstengene som manglet. De er ikke så lett å spikke, så vi leide telt fra campen i stedet. Ikke alle hadde trengt telt den natta, for det var ikke alle som sov, men vi fikk oss nå telt i hvertfall.
Jeg må si at dette er første gangen jeg har blitt litt sånn usikker i mørket på camping. Vi fant ut etterhvert at vi ville se skikkelig på stjernene, og satte oss med ryggen til bålet for å få det skikkelig mørkt. Plutselig hørte vi noe som gikk rett ved oss, og snart så hørte vi at det var en hyene... Da var det ganske greit å gå inn i bilen en tur, bare for å finne ut hva vi skulle gjøre... Vi satte oss ut igjen, etter å ha sett at den gikk bare langs gjerde, den kom ikke inn. Det er bare det at vi urbane mennesker er ikke så i ett med naturen at vi helt vet hvordan disse dyrene oppfører seg.
Vi våknet til soloppgang, med Kilimanjaro klart foran oss. Et fantastisk syn. Dagen gikk fort med safari, frokost, safari igjen, også tilbake til Nairobi. En flott tur:)
Tornd og Birte skjønte at det ville komme en oppfølger, for selvfølgelig var det ikke bare Zanzibar i jula... Nei, da vi kom tilbake derfra, dro vi på camping i Amboseli. Vi ventet en dag, for det var jo noen som var syke, og disse noen var vel de det var viktigst for med denne Amboseli turen. Så søndag, i romjula, dror vi friske og med godt mot til Amboseli.
Amboseli er en nydelig park. Den ligger ved foten av Kilimanjaro, og består av skog, sump, sletter og virkelig knusktørre områder. Lyset er flott, og en får alltid sett store flokker med elefanter.
Vi campet inne på en campingplass, med et gjerde rundt. Vi var så heldige at vi fikk plass helt i ytterkanten rett ut mot savannen. Det vi heldigvis ikke visste før neste dag, var at dyrene kom innenfor dette gjerde, ja det var hull i det ikke så langt unna oss... Vi fikk beskjed om at det var en elefant som var innom innimellom, men den var ikke noe farlig, han ville bare ha mat.
Det må være noe med Amboseli. Forige gang jeg var der så hadde vi ikke med oss plugger til teltet. Men det går jo an så spikke... Denne gangen var det teltstengene som manglet. De er ikke så lett å spikke, så vi leide telt fra campen i stedet. Ikke alle hadde trengt telt den natta, for det var ikke alle som sov, men vi fikk oss nå telt i hvertfall.
Jeg må si at dette er første gangen jeg har blitt litt sånn usikker i mørket på camping. Vi fant ut etterhvert at vi ville se skikkelig på stjernene, og satte oss med ryggen til bålet for å få det skikkelig mørkt. Plutselig hørte vi noe som gikk rett ved oss, og snart så hørte vi at det var en hyene... Da var det ganske greit å gå inn i bilen en tur, bare for å finne ut hva vi skulle gjøre... Vi satte oss ut igjen, etter å ha sett at den gikk bare langs gjerde, den kom ikke inn. Det er bare det at vi urbane mennesker er ikke så i ett med naturen at vi helt vet hvordan disse dyrene oppfører seg.
Vi våknet til soloppgang, med Kilimanjaro klart foran oss. Et fantastisk syn. Dagen gikk fort med safari, frokost, safari igjen, også tilbake til Nairobi. En flott tur:)
søndag 18. januar 2009
Godt nytt år 1
Godt nytt år alle sammen:)
Jeg har hatt en fin fin jul. Fått alt jeg ønsket meg. Kvelder rundt bålet, mange kvelder rundt bålet, bakepapir, og bøker:) + masse annet. Best var selvfølgelig besøket, Birte og Mette. Vi har kost oss i en måned. En måned som gikk veldig fort.
Første uka var det juleavslutning her ved NCS. Det fikk de med seg. Julespill i friluft, festmiddag og juletregang. Julestemninga var der da, tror jeg, men den forsvant vel litt da vi 19.des dro til Zanzibar. Planen var egenlig å reise på biltur i Tanzania, men etterhvert som turen nærmet seg, og mindre og mindre var planlagt, så var det ganske så fristenden og bare sette seg på et fly, og lande på ei hvit finkornet strand på Zanzibar... Etter å ha sjekket alle kontorer, så ble det til det. Zanzibar. Og kvelden før vi dro fant vi sannelig et sted å bo også:)
Stedet var nydelig. På Nord-øst kysten. Med fine rom, stor veranda, aircondition, fint basseng... God plass for avslapping, og kroppsbrenning... En dag i sola, og alle sleit vel litt... Lett lyserøde... Derfor, snorkling andre dagen. Ikke helt det store snorkelopplevelsen, men deilig med en dag på og uti sjøen. Birte begynte desverre å bli dårlig denne dagen. Vi var veldig glade for airocondition da hun ble liggende. For det ble hun. Neste dag da vi, Mette, Silje og jeg, dro til byen (fortstatt litt solbrente:), ble Birte liggende på rommet. Vi andre koste oss i Stonetown, med handling og cafeer... høye hus med smale gater som går på kryss og tvers.Tror ikke Kristian 4. har vært med på å bygge denne byen. Rart hvordan en hel dag bare kan forsvinne når en labber rundt i en by.
Stedet vi bodde på hadde en ok restaurant, men vi hadde lyst å prøve noe annet, så andre kvelden tok vi oss en tur nedover stranda. VI gikk og gikk. Under en fantastisk stjernehimmel. Kunne bare ha gått og gått, hadde det ikke vært for at vi begynte å bli ganske sultne og tørste etterhvert. Ingen restauranter... Vi snudde, og bestemte oss for å prøve oss på det flotte hotellet som lå rett ved siden av oss. Det så egenlig litt for fint ut for oss, men vi trasket inn, svette og tørste, og ble tatt i mot med åpne armer. Jo da, vi kunne bare betale dagen etter, og vi skulle få litt billigere middag... Tre retters middag god servise, virkelig et flott sted. Men litt for dyrt for oss å bo der. Vel, det trodde vi, men for å gjøre en lang historie kort, så endte vi opp der de to siste nettene på Zanzibar. Jeg tror ingen av oss har vært på et sånn flott sted før, så vi nøt det.
Zanzibar kan anbefales:)
Jeg har hatt en fin fin jul. Fått alt jeg ønsket meg. Kvelder rundt bålet, mange kvelder rundt bålet, bakepapir, og bøker:) + masse annet. Best var selvfølgelig besøket, Birte og Mette. Vi har kost oss i en måned. En måned som gikk veldig fort.
Første uka var det juleavslutning her ved NCS. Det fikk de med seg. Julespill i friluft, festmiddag og juletregang. Julestemninga var der da, tror jeg, men den forsvant vel litt da vi 19.des dro til Zanzibar. Planen var egenlig å reise på biltur i Tanzania, men etterhvert som turen nærmet seg, og mindre og mindre var planlagt, så var det ganske så fristenden og bare sette seg på et fly, og lande på ei hvit finkornet strand på Zanzibar... Etter å ha sjekket alle kontorer, så ble det til det. Zanzibar. Og kvelden før vi dro fant vi sannelig et sted å bo også:)
Stedet var nydelig. På Nord-øst kysten. Med fine rom, stor veranda, aircondition, fint basseng... God plass for avslapping, og kroppsbrenning... En dag i sola, og alle sleit vel litt... Lett lyserøde... Derfor, snorkling andre dagen. Ikke helt det store snorkelopplevelsen, men deilig med en dag på og uti sjøen. Birte begynte desverre å bli dårlig denne dagen. Vi var veldig glade for airocondition da hun ble liggende. For det ble hun. Neste dag da vi, Mette, Silje og jeg, dro til byen (fortstatt litt solbrente:), ble Birte liggende på rommet. Vi andre koste oss i Stonetown, med handling og cafeer... høye hus med smale gater som går på kryss og tvers.Tror ikke Kristian 4. har vært med på å bygge denne byen. Rart hvordan en hel dag bare kan forsvinne når en labber rundt i en by.
Stedet vi bodde på hadde en ok restaurant, men vi hadde lyst å prøve noe annet, så andre kvelden tok vi oss en tur nedover stranda. VI gikk og gikk. Under en fantastisk stjernehimmel. Kunne bare ha gått og gått, hadde det ikke vært for at vi begynte å bli ganske sultne og tørste etterhvert. Ingen restauranter... Vi snudde, og bestemte oss for å prøve oss på det flotte hotellet som lå rett ved siden av oss. Det så egenlig litt for fint ut for oss, men vi trasket inn, svette og tørste, og ble tatt i mot med åpne armer. Jo da, vi kunne bare betale dagen etter, og vi skulle få litt billigere middag... Tre retters middag god servise, virkelig et flott sted. Men litt for dyrt for oss å bo der. Vel, det trodde vi, men for å gjøre en lang historie kort, så endte vi opp der de to siste nettene på Zanzibar. Jeg tror ingen av oss har vært på et sånn flott sted før, så vi nøt det.
Zanzibar kan anbefales:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
