Da er vi hjemme etter noen dager på østkysten av Afrika. Det har vært skikkelig deilig, kunne hatt noen dager til. Noen dager på stranda, kirke på Msambweni påskemorgen, og en snorkle tur ut i marine nasjonalpark. En flott ferie rett og slett.
Må vel fortelle litt om hotellet vi var på, for dere som gidder å lese. Vi fikk veldig billig "All inclusiv", d.v.s. alt inkludert, også drikken. Så vi bestillte dette her da. Plassen synes vi var fin. Hvite bygninger med buede åpninger ut mot havet. Nydelig utsikt. Men det var likevel noe med hotellet som var litt vel "pakketurist" aktig. Eller, jeg trodde inimellom at jeg var med i Dirty Dansing, bare ventet på at "Jonny" skulle komme å lære oss å danse. Det var sånn aktivisering av gjestene skjønner dere, og på kvelden var det show. De hadde playback musikaler, også spilte de skuespill til det. Showets avsluting var at alle de nyeste gjesten kom opp og danset til Jambo Bwana. I ring. Mens de gjorde bevegelser. Så det var liksom litt sånn, vet ikke helt, men disse aktivitetene...
Vi klarte hvertfall å aktivisere oss selv med rummy hver kveld:) God mat var det og, vi var konstant mette, og kan vel ikke si at det passet bra med bikinien...
Men, skulle gjerne hatt noen dager til, som sagt. Nå er det konferansetid her, og da blir dagene fylt opp med opplegg i forbindelse med det. Silje og Ingunn må nok aktivisere seg selv litt før de drar til Masai Mara på mandag.
onsdag 26. mars 2008
mandag 17. mars 2008
Mt.Kenya
Da er det gjort. I går morges nøt vi soloppgangen fra 4985 m.o.h. Etter tre timers "klatre" tur på nesten 800 m stigning nådde vi målet, pt. Lenanan på Mt.Kenya. Vi hadde en flott tur. Tre dagers tur, to overnattinger. Første dagen går du gjenom fire forskjellige vegetasjonsområder. Guiden vår hadde biologiundervisning for oss hele veien opp. Men husker vi navn og sånnt fra turen? Neppe... Guide ja. For dere som ikke har vært med på sånn tur, så har vi altså guide med oss. Samt fire bærere og en kokk:) Altså seks mann i sving, for at vi skal se soloppgangen fra 4985 m.o.h. Jeg har vært på Mt. Kenya en gang før, men da gikk vi en annen rute, så dette var gøy å få det fra andre siden.
Første natt lå vi på Old Moses hut, 3300 m.o.h. Da vi kom fram stod det varm drikke klar til oss, og etter vi hadde skiftet, var tre retters middag klar til oss. Denne kvelden spillte vi litt spill, men la oss relativt tidlig. Hadde hørt fra noen andre at det var masse mus på ei av hyttene, så jeg spurte bare guiden om det var mus her. Han bare smilte; det er mus over alt, var svaret... Men vi så ingen denne natta...
Neste dag, 8,5 timers tur, inn til Shiptons hut. Vi brukte laaang tid. Fant ut at siden vi hadde hele dagen på oss, så kunne vi like godt bruke den og gi kroppen tid til å avklimatisere seg. En flott tur var det, nydelig landskap, og bare et par bratte stigninger. Denne dagen steg vi 900 høyde meter, og jeg kjente jeg var litt tung i hodet, men det gikk bra. Shiptons hut ligger inne i en dal ved foten av pt. Lenanan, så nå fikk vi se hvor vi skulle på natta. Igjen, varm drikke, så en liten tur opp i høyden for avklimatisering, så tre retters middag. Det var på denne hytta det var mus... Hvor kult er det å sitte på do og få ei litt stor mus mellom beina... ja, ja, vi overlevde det og. De hadde et hull ut akkurat inne på doen vår.
kvar over to ringte vekkerklokka. Vi opp og pakka oss inn med alt det vi hadde av varme klær, for nu var det ut i kulde grader... Etter kaffe og kjeks satte vi igang. To guider, i tilfelle noen ville snu, uansett var det utrolig greit å ha en foran og en bak oss. Jeg synes det var en flott tur den natta. Det var bratt, men vi så ingen ting, så vi visste ikke hvor bratt det var. Vi gikk veldig seint, og hadde flere korte pauser på veien. Guidene våre var veldig fine. Tok det skikkelig med ro, og sa de rette tingene. Jeg hadde skikkelig lyst til å få med meg soloppgangen fra toppen, men var litt i tvil om det ville gå. Bestemte meg at vi uansett skulle opp sammen, ikke dele oss på veien, og da ble det ikke så nøye med den soloppgangen. Målet var at alle tre skulle opp. Og det klarte vi + soloppgangen:) Da vi nådde toppen var det ikke fritt får at det ble noen tårer på oss alle sammen.... Hvor lett er det for storesøster å ikke grine litt, når lillesøster griner av gleder over å være på toppen.... Så satt vi der da, 4985 m.o.h, over skyene, og så sola stige opp over fjelltoppene. Utrolig vakkert.
Veien nedover ble en lek, eller ikke akkurat. Det var da vi fant ut hvor bratt det egentilg var. Skikkelig bratt... Må jo bare si noe om vanskelighets graden av denne turen. Siste biten er ganske hard. Du går nesten rett opp, og det er tungt det uansett hvor høyt over havet du er. Det er derfor denne turen er tyngre enn Kilimanjaro( sier de jeg har snakket med som har vært begge steder). Der er det det med høyden som er problemet, men hvis du tåler den, så er det en lettere tur enn denne. Så vi var jo stolte av hverandre for å ha kommet opp da. Men vi kom oss ned. Nydelig utsikt på vei nedover. Ja, også var det jo noe snø og is og på veien, og det er jo flott da, når en er her i Kenya.
Vel nede på hytta hadde vi en lang pause. Med skifting, pakking og frokost ute i sola. Fantastisk flott frokostutsikt. Så skulle vi hjem. Helt hjem til Nairobi. Så vi gikk og gikk og gikk og gikk og gikk... Det var en laaaang dag. Gnagsår og vonde tær, men vi sang og sang nesten hele veien, så ned kom vi til slutt. Etter å ha gått i 11, 5 timer den dagen, da har jeg trukket fra frokost og lunch pause, haiket vi med en bil de siste seks kilometerne. Tror det var ganske greit, for det var noen globetrottere som hadde skillelig vonde bein. Skikkelig, så turoperatøren var litt bekymra for hva de egenltig synes om turen. Men dere kan jo sjekke bloggene deres etterhvert, for å se hva de synes... 24 timer etter vi stod opp mandag morgen, pakket jeg meg inn i dyna mi her i Nairobi og sovnet som en stein. Fantastisk tur synes jeg, og jeg har lyst å prøve ei anna rute seinere. Det var ei som så veldig fin ut fra toppen der.
Første natt lå vi på Old Moses hut, 3300 m.o.h. Da vi kom fram stod det varm drikke klar til oss, og etter vi hadde skiftet, var tre retters middag klar til oss. Denne kvelden spillte vi litt spill, men la oss relativt tidlig. Hadde hørt fra noen andre at det var masse mus på ei av hyttene, så jeg spurte bare guiden om det var mus her. Han bare smilte; det er mus over alt, var svaret... Men vi så ingen denne natta...
Neste dag, 8,5 timers tur, inn til Shiptons hut. Vi brukte laaang tid. Fant ut at siden vi hadde hele dagen på oss, så kunne vi like godt bruke den og gi kroppen tid til å avklimatisere seg. En flott tur var det, nydelig landskap, og bare et par bratte stigninger. Denne dagen steg vi 900 høyde meter, og jeg kjente jeg var litt tung i hodet, men det gikk bra. Shiptons hut ligger inne i en dal ved foten av pt. Lenanan, så nå fikk vi se hvor vi skulle på natta. Igjen, varm drikke, så en liten tur opp i høyden for avklimatisering, så tre retters middag. Det var på denne hytta det var mus... Hvor kult er det å sitte på do og få ei litt stor mus mellom beina... ja, ja, vi overlevde det og. De hadde et hull ut akkurat inne på doen vår.
kvar over to ringte vekkerklokka. Vi opp og pakka oss inn med alt det vi hadde av varme klær, for nu var det ut i kulde grader... Etter kaffe og kjeks satte vi igang. To guider, i tilfelle noen ville snu, uansett var det utrolig greit å ha en foran og en bak oss. Jeg synes det var en flott tur den natta. Det var bratt, men vi så ingen ting, så vi visste ikke hvor bratt det var. Vi gikk veldig seint, og hadde flere korte pauser på veien. Guidene våre var veldig fine. Tok det skikkelig med ro, og sa de rette tingene. Jeg hadde skikkelig lyst til å få med meg soloppgangen fra toppen, men var litt i tvil om det ville gå. Bestemte meg at vi uansett skulle opp sammen, ikke dele oss på veien, og da ble det ikke så nøye med den soloppgangen. Målet var at alle tre skulle opp. Og det klarte vi + soloppgangen:) Da vi nådde toppen var det ikke fritt får at det ble noen tårer på oss alle sammen.... Hvor lett er det for storesøster å ikke grine litt, når lillesøster griner av gleder over å være på toppen.... Så satt vi der da, 4985 m.o.h, over skyene, og så sola stige opp over fjelltoppene. Utrolig vakkert.
Veien nedover ble en lek, eller ikke akkurat. Det var da vi fant ut hvor bratt det egentilg var. Skikkelig bratt... Må jo bare si noe om vanskelighets graden av denne turen. Siste biten er ganske hard. Du går nesten rett opp, og det er tungt det uansett hvor høyt over havet du er. Det er derfor denne turen er tyngre enn Kilimanjaro( sier de jeg har snakket med som har vært begge steder). Der er det det med høyden som er problemet, men hvis du tåler den, så er det en lettere tur enn denne. Så vi var jo stolte av hverandre for å ha kommet opp da. Men vi kom oss ned. Nydelig utsikt på vei nedover. Ja, også var det jo noe snø og is og på veien, og det er jo flott da, når en er her i Kenya.
Vel nede på hytta hadde vi en lang pause. Med skifting, pakking og frokost ute i sola. Fantastisk flott frokostutsikt. Så skulle vi hjem. Helt hjem til Nairobi. Så vi gikk og gikk og gikk og gikk og gikk... Det var en laaaang dag. Gnagsår og vonde tær, men vi sang og sang nesten hele veien, så ned kom vi til slutt. Etter å ha gått i 11, 5 timer den dagen, da har jeg trukket fra frokost og lunch pause, haiket vi med en bil de siste seks kilometerne. Tror det var ganske greit, for det var noen globetrottere som hadde skillelig vonde bein. Skikkelig, så turoperatøren var litt bekymra for hva de egenltig synes om turen. Men dere kan jo sjekke bloggene deres etterhvert, for å se hva de synes... 24 timer etter vi stod opp mandag morgen, pakket jeg meg inn i dyna mi her i Nairobi og sovnet som en stein. Fantastisk tur synes jeg, og jeg har lyst å prøve ei anna rute seinere. Det var ei som så veldig fin ut fra toppen der.
søndag 2. mars 2008
Magadi
Dere skulle vært her og sett alt selv. Det er så vanskelig å fortelle hvor nydelig naturen er, og hvor deilig det er å ta seg en søndagstur ned i Rift Valley.
Lake Magadi ligger sør i Kenya, i Rift Valley. Det er en av de mest mineralrike saltsjøene, og omgis av et flatt og tørt landskap med akasietrær spredt utover. Fjellene omkranser dalen, og danner en flott bakgrunn. Flamingoene gjør sitt til at det blir et rosa skjær i vannkanten, sammen med det vite saltet. Det er varmt der. Veldig varmt. Vi dro inn for å se de varme kildene, og forventet oss vel litt sånn Islansk light versjon av kilder fra undergrunnen. Og da vakten i gaten fortalte at det gikk an å bade der inne, så vi hvertfall for oss noen kulper med bobler og varmt vann. Slik var det ikke, vi hadde vel ikke funnet kildene om det ikke hadde vært for en gutt som stod der og viste oss. Masai damer kom med smykkene sine for å selge, og da skjønte vi at vi var på rett plass.
En flott tur var dette, nydelig landskap. Deilig å ha lunchen under et akasietre og bare kikke utover Rift Valley. Håper bildene kan gi dere litt ide om hvordan det er der nede:)
Lake Magadi ligger sør i Kenya, i Rift Valley. Det er en av de mest mineralrike saltsjøene, og omgis av et flatt og tørt landskap med akasietrær spredt utover. Fjellene omkranser dalen, og danner en flott bakgrunn. Flamingoene gjør sitt til at det blir et rosa skjær i vannkanten, sammen med det vite saltet. Det er varmt der. Veldig varmt. Vi dro inn for å se de varme kildene, og forventet oss vel litt sånn Islansk light versjon av kilder fra undergrunnen. Og da vakten i gaten fortalte at det gikk an å bade der inne, så vi hvertfall for oss noen kulper med bobler og varmt vann. Slik var det ikke, vi hadde vel ikke funnet kildene om det ikke hadde vært for en gutt som stod der og viste oss. Masai damer kom med smykkene sine for å selge, og da skjønte vi at vi var på rett plass.
En flott tur var dette, nydelig landskap. Deilig å ha lunchen under et akasietre og bare kikke utover Rift Valley. Håper bildene kan gi dere litt ide om hvordan det er der nede:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
